Da har jeg hatt min første lær “jobb”, resultatet ble en slire med mange mange muligheter. Den kan bæres som dangler, scout eller rett i belte. Det er også muligheter til å feste tennstål på den. Alt er modulært og kan endres/flyttes/fjernes etter behov.
Kydex innerdel og lær ytterdel.
Etter en lang tenkepause og mye research kom jeg frem til at jeg ønsket å prøve et solcelle system. Jeg endte da på et system bestående av 8 stk 250W paneler.
For å forenkle systemet droppet jeg kostbare batteripakker, og konsentrerte på et direktevirkende system. Noe som da gjør at jeg ikke har noe opplagret strøm til nattesbruk. Med et slik oppsett anbefales det at du setter opp boligen til å bruke mest mulig på dagtid da solen står på, slik at du bruker opp det meste som du produserer selv.
Systemet består av: SMA 2000HF vekselsretter (DC til AC), 8 stk 250W paneler, 1 DC av/på bryter, 1 AC av/på bryter, 1 ekstra sikring i sikringsskapet.2
Produksjonen i starten av Mars var på ca. 4 kwh om dagen, i slutten av Mars var produksjonen ca. 8 kwh om dagen.
Alt bortsett fra paracorden har jeg håndlaget (kniv, håndtak og slire). Meget godt fornøyd med det ferdige resultatet. Inspirasjon fra indianer høvdingen “Cochise”.
Sliren har en kydex innerdel, og lær ytterdel. Den holder tennstålet, noen meter paracord og en slipestein. Det flotte med dette konseptet er at innerdelen av kydex kan enkelt byttes til å passe en hvilken som helst kniv.
Etter litt research og noen forberedelser la jeg ut sent en regnfull kveld for å teste hvordan det er å overnatte i hengekøye …. Forberedelsene bestod for det meste å feste snorer på hengekøye og fjellduken (som ble brukt som tak), slik at oppsette skulle gå så raskt og smertefritt som mulig.
Regnet plasket godt ned da jeg befant meg midt inne i skogen, hvor jeg hadde fått lokalisert to passende trær (trodde jeg). “Som vanlig” stod trærne litt for nærme, men det dugde med noen små modifikasjoner til “diamant” taket jeg satte opp med fjellduken. Jeg satte først opp taket, slik at soveposen og resten av utstyret holdt seg tørt under taket. Etter ca. 10 minutter (inkludert og spikke til 6 stk teltplugger) lå jeg i hengekøyen under taket … og for en følelse! Å ligge der og dingle i øs-pøs-regnevær, trommingen på duken er særdeles søvndyssende for meg.
Det tok ikke lange tiden før jeg sov som en tenåring, 10 timer senere våknet jeg til lysning etter en hærlig natt ute i det fri. Anbefales!
Tags: hengekøye
Etter flere forsøk på å finne sjøørret på nattholmen, eftang og melsomvik prøvde vi andeholmen på østerøya. Det skulle vise seg å være et klokt valg …
Ettermiddagen senket seg over oss, solen varmet fortsatt godt og vannet reflekterte komplett bleike … bortsett fra vakene. Sjøørreten vaket konstant, men ingen ville hogge på noe av det vi prøvde å lokke den med. I desperasjon ble en Panther Martin spinner slengt ut, og riktignok på 4. kaste hogg det til! Etter en 15 minutters kamp var en flott Sjøørret på rundt 400 gram landet, årest første.
Det stoppet ikke der, Petter dro en ny 300 grams sjøørret litt senere. Denne gangen på en øyenstikker larve – etterligning. Da er det fastslått at det er SØ på østerøya i Sandefjord.
Lørdag møtte 5 ivrige sjeler opp på skittfiske i Sandefjord for å supplementere fiskeskrinet og melde seg på sjøørret konkurransen i Vestfold. Vi hadde satt oss Eftang (Ula) som mål og base for turen som skulle strekke seg over 1 døgn.
34 liters sekken var sprengpakket med bla. liggeunderlag, x-trem duk (sovepose), lavvo, fiskestenger, ekstra tøy og mat (forbered deg på det værste, håp på det beste). Etter en liten gå tur kom vi til et perfekt området å slå leir, hav på begge sider og le for vinden fant vi bak en liten knaus. Lavvoen ble slått opp på en-to-tre.
Været var i imidlertidig litt uheldige med, tåken lå tykk som krem mesteparten av tiden. En annen artig detalj, ny stang av merket Kinetic Minitele knakk på sitt 4 kast med 15 grams sluk … det er 2 av 2 Kinetic stenger jeg har hatt som har knekt. Imponerende! Spesielt spennende ble det på lørdag kveld, da mørket senket seg og tåken var som tykkest. Det var da vanskelig å se hånden foran seg, så det ble en tidlig kveld på oss, hvor vi heller konsumerte noen edlere dråper før vi sank inn i drømmeland. Natten ble passe kald … men morgenen etter skulle vi nok få fisk!
Da jeg stakk mårratryne ut av lavvoen og tittet ned på strandkanten konstanterte jeg at tåka var tilbake, om noe lettere enn gårsdagen. Så fiskestengene ble preppet og fiskingen kunne begynne … etter 3 timer begynte håpet å forsvinne da ingen hadde fått verken fisk eller napp.
Dagen gikk uten et eneste napp, samme som dagen før. Jeg tror kanskje fiskeskrinet burde få seg en litt mer omfattende oppussing? Noen av teoriene for den dårlige fangsten var uheldig værforhold og vanntemperatur … ikke vet jeg. Når sant skal sies, så spiller det ingen rolle om fangsten uteble, det var en flott tur og jeg ser frem til den neste.
Som fersk jeger med liten erfaring satt jeg meg ned på enden av jordet til mine foreldre, jeg satt meg ned på en liten bar flekk blandt snøen, tett innpakket i en jerven duk. Min nyinnkjøpte Nordik Mini Predator hang rundt halsen og månen lyste opp jordet i kveldsmørket. Så smått begynte jeg å stille på o-ringen og blåse i Predator-fløyta, jeg satt i spenning og brukte kikkerten aktivt mot skogkanten for å se om det ikke kunne komme en liten rev på lur … etter rundt 1 times lokking så jeg plutselig noe bevege seg nede i skogkanten.
Kikkerten speidet ivrig etter om jeg faktisk hadde sett noe eller om det bare var øynene mine som spilte meg et puss. Og riktignok …. mellom to trær satt det en skikkelse, etter et nytt lokk med fløyta kom skikkelsen byksende mot meg. Hjerte pumpa begynte å gå, og bare 30 meter unna stoppet det en nydelig rev og tittet undefundig på meg. Jeg hadde ikke lenger sikker bakgrunn, da skuddet ville gått mot offentlig vei og bebyggelse på andre siden av veien. Så jeg la ned rifla og sa “Hei bror, så hyggelig du ville vise deg for meg”. Reven snudde og la på sprang samme vei den hadde kommet. Jeg ble sittende igjen med en fantastisk opplevelse av å ha fått lov til å hilse på Mikkelrev på nært hold.
Min erfaring som isfisker er …. vel, om sant skal sies, lik null. Det viser seg også på fangsten som ble generert på min første isfiske tur til Goksjø. Siden istykkelsen var uviss, pakket jeg ispigger, ekstra skift og thermo fjellduk itilfellet uhellet skulle være ute. Istykkelsen var på rundt 40-50cm, så det var ingen eminent fare for å gå gjennom isen. Det var også ganske betryggende å se en god del andre mennesker sittende rundt sine nyborede hull med pilkestikkene.
Det har vært en skikkelig kuldeperiode i ukene som var, og nå kom mildværet. Normalt sett skulle det bety godt bett (etter hva jeg har lest meg til), fangsten min derimot, var ikke noe å skryte hjem til mor om.
Selvom den store fangsten uteble, var det en fantastisk dag. Solen gikk sin gang på den skyfrie himmelen og di varme strålene gjorde godt i sjelen. Isfiske erfaringen gikk da fra null, til å ialle fall ha prøvd, og det gav mersmak.
Der satt vi, 4 voksne gutter, langt oppe på fjellet og drømte om vind … men vindgudene ønsket ikke å velsigne oss med vind denne dagen. Avgjørelsen om å gå en topptur til Reinsskarvet ble dermed tatt og pakkingen startet.
Et par stykker av oss (inkludert meg) hadde ikke gått topptur før, og gledet oss stort! Sekken ble pakket, fellene til skiene ble satt på, også var vi klare for å komme oss ut på tur. 2 av oss valgte telemarkski og 2 av oss valgte snowboard.
Det skulle raskt vise seg at det ikke var veldig mye snø i fjellet -og de store buskene som såvidt var dekket med snø, hjalp heller ikke stort. Men oppover gikk vi nå … og for et fantastisk landskap!
Dette var mitt første møte med feller på telemarkski, og jeg syntes det fungerte helt supert. Hadde gjort litt research på forhånd, og bestemte meg for å kjøpe 55mm feller (selvom skiene er 70mm på det tynneste). Dette var ikke noe problem, og jeg klatret lett som en fjellgeit oppover fjellsidene.
Planen var å komme seg over til Reinsskarvet, men etter en rask raste/hvilepause på toppen av utsiktsposten konstaterte vi at det rett og slett ville bli mørkt før vi kom til å komme oss frem. Dermed tok vi fatt på den flotte nedfarten, med utsikt over både Reinsskarvet og Hallingskarvet.
Jeg tror kanskje jeg skal bruke litt mer tid på å finslipe telemark-ferdighetene mine, for det var lite å skryte av. Iallefall der det var tynnest med snø og tykkest med store steiner … men trening gjør mester!
Tags: bergsjøstølen, topptur