Som fersk jeger med liten erfaring satt jeg meg ned på enden av jordet til mine foreldre, jeg satt meg ned på en liten bar flekk blandt snøen, tett innpakket i en jerven duk. Min nyinnkjøpte Nordik Mini Predator hang rundt halsen og månen lyste opp jordet i kveldsmørket. Så smått begynte jeg å stille på o-ringen og blåse i Predator-fløyta, jeg satt i spenning og brukte kikkerten aktivt mot skogkanten for å se om det ikke kunne komme en liten rev på lur … etter rundt 1 times lokking så jeg plutselig noe bevege seg nede i skogkanten.
Kikkerten speidet ivrig etter om jeg faktisk hadde sett noe eller om det bare var øynene mine som spilte meg et puss. Og riktignok …. mellom to trær satt det en skikkelse, etter et nytt lokk med fløyta kom skikkelsen byksende mot meg. Hjerte pumpa begynte å gå, og bare 30 meter unna stoppet det en nydelig rev og tittet undefundig på meg. Jeg hadde ikke lenger sikker bakgrunn, da skuddet ville gått mot offentlig vei og bebyggelse på andre siden av veien. Så jeg la ned rifla og sa “Hei bror, så hyggelig du ville vise deg for meg”. Reven snudde og la på sprang samme vei den hadde kommet. Jeg ble sittende igjen med en fantastisk opplevelse av å ha fått lov til å hilse på Mikkelrev på nært hold.
